The Annual Norwegian Edvard Munch Sale initiated by Grev Wedels Plass Auksjoner takes place in Oslo November each year.
Please visit www.munchauksjonen.no for more information.
Artikkel
Dag Thorenfeldt - alltid i opposisjon
Dag Thorenfeldt er en av de mest profilerte fotografene i Norge de siste årene. Han er portrettfotograf, og vi kan godt si at han i hovedsak har konsentrert seg om personligheter og kjendiser fra kunst og kultur og det politiske liv.
Av Tore Holter
Dags portretter inneholder mye av det vi savner i det tradisjonelle portrettet: frekkheten, provokasjonen og den portrettfotografiske revestreken som våger å spisse personsskildringen. I motsetning til f.eks. store portrettfotografer som Cecil Beaton og Irving Penns akademiske og nærmest høflige holdning til portrettet, er Dag et kraftsentrum som provoserer energi og improvisasjon fra sine objekter. Å få bekreftet det vi vet fra før er bare kjedelig og fotografisk tafatt. Dag kan hente frem de overraskende og tidvis smått gale sidene. Den offisielle kjendismasken blåses bort, kanskje litt motvillig hos noen, men mer villig hos andre.
Tøyer grenser og toleranser
Når Dag tidvis karakteriseres som både respektløs og portrettfotografisk overfladisk, har man ikke helt grepet fatt i poenget. Han er hele tiden i opposisjon til de tradisjonelle og aksepterte bildene, våger å tøye grenser og toleranser, og utfordrer også selve portrettbegrepet. Han slipper til ironien, noe du sjelden ser i norsk portrettfotografi. Dag kan summere alle kjente karaktertrekk i et slående ironisk konsentrat, som f.eks. i portrettet av Carl I. Hagen, Alexander den store inspirert med himmelvendt blikk og apoteosen like rundt hjørnet. Har noen tatt et mer treffende godt portrett av FrP-formannen? Portrettet av tidligere samferdselsesminister Kjell Opseth er bare ruvende i dobbelt forstand, et ikon i norsk fotografi. I andre portretter kan imidlertid misforståelsen ligge snublende nær. Når Kristin Clemet rekker tunge er jo ikke det en kommandert posering, men en irritert gest mot en intens og pågående fotojournalist.
Reportasjeportrettet
Noe av essensen i Dags bilder ligger i den reportasjepregede tilnærmingen han har til portrettet. Han er en slags blanding av portrettfotograf og fotojournalist, og her ligger også det herlig uforutsigbare i bildene hans. Det er aldri snakk om et avtalt spill der fotograf og modell er enige om hvordan bildet skal være, eller at det må stemme med en akseptert image. Selv om Dag alltid er ekstremt nøye og grundig i sine forberedelser, er improvisasjonen og «øyeblikkets skapte (og tivis gale) dramatikk» det som får bestemme. Dette er live. Derfor gir Dag oss aldri de kjedelige ansiktsportrettene som bare forsterker gjengse oppfatninger, eller modellens egen image av hvem hun eller han er.
Portretter gjennom 20 år
De aller fleste portrettene i denne utstillingen er tatt på oppdrag for flere forskjellige oppdragsgivere og publikasjoner, og de strekker seg i tid fra midten av 1980-årene og frem til idag. Bildene representerer en unik samling portretter av kjente norske ansikter fra denne tidsperioden. Bildematerialet er rikholdig, og både utstilling og katalog kunne uten kvalitetstap ha rommet mange flere bilder. En ting som forøvrig utstillingen gir eksempler på er Dags posisjon som en framifrå håndverker. Han arbeider med årelang erfaring i det tradisjonelle mørkerommet, og utstillingsbildene hans er imponerende.
For dem som ønsker å sette Dag inn i en større sammenheng og trekke frem en fotografisk artsfrende, kan vi kanskje nevne Annie Leibowitz som fornyet det amerikanske (kjendis)portrettet på 1970-tallet. Ulikhetene finnes selvsagt, men begge fotografer har det ironiske og skjeve blikket, og kan være både rå og humoristiske når de trekker oss inn bak kjendisfasadene.
Motstrøms individualist
Dag Thorenfeldt er motstrøms, en fotografisk individualist som har guts nok til å gå sine egne veier, og som ikke lar seg presse inn i en tradisjonell bås. Han er ikke som andre portrettfotografer, og jo raskere du ser det desto enklere blir veien inn til bildene hans. Han er en innovatør i norsk portrettfotografi, ganske enkelt, og en fotograf som evner å treffe samtidsånden mer enn noen en annen. Dag snur ofte opp ned på det offisielle bildet vi har av kjente personer, og fordi portrettene hans kan være blatant utfordrende får han til tider så hatten passer av kritikerne. Å gå på tvers av etablerte oppfatninger av hva et portrett skal være, og stadig forsvare fremskutte skanser, kan tidvis fortone seg som en slitsomt tøff jobb. Men med det tidsperspektivet vi nå har på Dags arbeider gjennom de siste 20 årene, ser vi klarere hvilken nyskaper han er i norsk sammenheng.