The Annual Norwegian Edvard Munch Sale initiated by Grev Wedels Plass Auksjoner takes place in Oslo November each year.
Please visit www.munchauksjonen.no for more information.
Artikkel
Adolph Tidemand
Adolph Tidemand er en av våre store malere fra nasjonalromantikken. Dette bildet, som vil bli frembudt på Grev Wedels Klassiske og Moderne Auksjon i mai, er et ypperlig eksempel på et godt og gjennomarbeidet maleri av ham.
Av Nini W. Eitzen
Adolph Tidemand (1814-1876) er vår berømte folkelivsmaler fra den viktige perioden i norsk kunsthistorie, nasjonalromantikken. Dette maleriet Ulvejegere på seteren er fra 1854 og er malt i det tiåret denne retningen var på sitt absolutte høydepunkt i Norge. Det var en sterk interesse for alt som var opprinnelig norsk på denne tiden. Mange kunstnere reiste innover i landet for å male den eksotiske naturen, folkeeventyrene ble samlet, norske sagn ble utgitt, interessen for det folkelige og det historiske Norge var meget stor, og Tidemand bidro på sin måte med folkelivsskildringen.
Tidemand studerte i Düsseldorf hvor folkelivsskildringen etter hvert begynte å bli populær. Det var historiemaleriet som hadde vært høyest ansett på akademiet, og Tidemand interesserte seg også for denne komposisjonskunst med høyverdige historiske iscenesettelser, men snart skulle det endre seg. Han foretok en studiereise til Italia hvor han malte flere skisser fra folkelivet. Han hadde dermed allerede vært inne på den vei han kom til å følge etter en studiereise i Norge i 1843, som kom til å bli skjellsettende. Da møtte han den norske bondebefolkning og den tradisjonelle levemåten og kulturen på landsbygda for første gang. Han ble grepet av det, og studerte blant annet folkedrakter og interiører inngående. Naturtro detaljer kunne han la inngå i sine større komposisjoner. Han interesserte seg for å nedtegne den gamle levemåten i de indre strøk av Østlandsbygdene og fjordbygdene på Vestlandet, som holdt på å forsvinne. Tidemand kunne ofte bruke årestuen, som i dette bildet av ulvejegernes hjemkomst, for å skape det miljø han ville ha for handlingen i et bilde. Interiøret er godt utstyrt for en seter med skuvseng, benker og skap. På skap og hyller er det melkeringer, flasker, øser, kobberspann, tine, keramikkbolle og en stor ostekolle. På gulvet står det en stor tønne eller stamp av trestaver med vidjebånd.
Tidemand ville røre ved menneskene ved å fremstille interessante og gjerne dramatiske situasjoner. Han har malt forskjellige typer i alle aldre og samlet dem rundt åren. Den unge mannen som røker pipe sitter avslappet i forgrunnen. Det er naturlig at han er fremstilt halvt liggende for han sitter på en benk uten ryggstø. På den måten stenger han heller ikke for vårt innsyn inn i bildet, han skjuler bare lyskilden fra åren. Vi ser ham fra skyggesiden. Han introduserer oss som betraktere til den scenen som utspiller seg rundt åren. Den gamle jeger sitter til venstre med en hånd hevet, han er i ferd med å fortelle den dramatiske jakthistorien i det flakkende lyset. Han har ikke fått satt fra seg geværet engang, han sitter på en pinnestol med jakke og lue på. Ulven ligger død for hans føtter med tungen ut av kjeften. Kvinnene har folkedrakter. Den eldre kvinnen sitter ved åren med hendene i fanget og lytter. Den unge kvinnen i bakgrunnen kommer med mat i en trebolle til jegeren. Scenen er opplyst fra åren midt i rommet. Lyset faller på menneskene i rommet, særlig på den gamle jeger som har oppmerksomheten rettet mot seg. Lyset faller varmt glødende på den gamle konen også som sitter ved ilden. Ellers fordeler lyset seg diffust på alle gjenstander som er i rommet langs veggene. Ilden sender røyk opp i rommet mot ljoren i taket og røyken sprer seg ut i rommet og gjør krokene mørke, der kan man bare se interiøret antydet. I dette bildet har Tidemand også latt det falle lys inn fra en annen kilde. På venstre vegg i interiøret, er det en åpen glugge som sender litt dagslys inn i stuen. Den unge kvinnen i bakgrunnen opplyses av dette kaldere lyset. Tidemand har mesterlig gitt inntrykk av alle lokalfargenes forskjellige toner og hvordan de endrer seg i forskjellig lys.
Årestuen med sin dunkle belysning passet meget godt for Tidemand når han skulle skildre menneskenes livsbetingelser på landsbygda. Man synes å få et bilde på en skummel og farlig verden der ute i den ville naturen, som man kan lukke døren til og ha det trygt i den lille stuen. Ved hjelp av de store kontrastene mellom lys og mørke, dramatiserer Tidemand historien på romantisk vis. n
Litteratur: Lorentz Dietrichson: Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, Christiania 1878, kat.nr. 428, med titler: Ulvejægere paa Sæteren og Jægerens Hjemkomst.