The Annual Norwegian Edvard Munch Sale initiated by Grev Wedels Plass Auksjoner takes place in Oslo November each year.
Please visit www.munchauksjonen.no for more information.
Natalie Holland
Natalie Holland «- Alt dreier seg om lykken»
Den medieskapte myten om at veien til lykken går gjennom skjønnhet, berømmelse og rikdom, og det moderne menneskets tilbøyelighet til å akseptere dette, fascinerer kunstneren Natalie Holland. Det fikk henne til å lage en temautstilling, «Images From Unlived Lives», om ulike former for skjønnhet, om det flyktige og forgjengelige, og om hva som faktisk definerer våre liv. Salgsutstillingen åpner hos Grev Wedels Plass Kunsthandel torsdag 13.oktober.
Av Hans Richard Elgheim
Det er noe avklart og sindig over kunstneren Natalie Holland. Det preger hennes romslige atelier på Frogner i Oslo, og gir en atmosfære som er velegnet for timelange møter og samtaler med kunder som ønsker å bli portrettert, eller modeller hun selv inviterer. Atelieret er definitivt Natalies hjemmebane. Hun arbeider mye, ikke minst om natten, når resten av Frogner sover. Hun teller ikke timer. Et maleri tar den tiden det tar. Hun forholder seg interessert og engasjert til sine modeller, og hevder at de tilfører henne verdifull kunnskap, inspirasjon, og nødvendig motstand. En lang rekke, til dels prestisjefylte portrettoppdrag har vært en viktig del av hennes arbeid i de senere årene. Etterspørselen er stor og i 2002 rangerte Finansavisen henne blant landets 10 best betalte samtidskunstnere.
-Du kommenterer din samtid gjennom temautstillinger. Det er ikke så mange kunstnere som gjør det i våre dager. Ønsker du å være en politisk stemme gjennom dine bilder?
-Hvis du med politisk mener at jeg ønsker å bli tatt til inntekt for et definert samfunnssyn, er svaret definitivt nei. I det hele tatt liker jeg dårlig begrepet politisk kunst. Det evindelige refrenget om at kunstnere i dag er politisk bevisstløse, opplever jeg som ganske gammeldags. All god kunst har sin egen stemme. Når jeg velger å male bilder under et tema som opptar meg, er det fordi samtiden opptar meg. Så enkelt er det. Jeg er ingen opprører, jeg er heller ingen selvoppnevnt politisk kommentator. Det er skjønnheten som opptar meg, og motstykket til den, eller motstanden om man vil, den som er en nødvendighet for at skjønnhetsbegrepet skal gi mening. Det er spennende. Det kan tematiseres og benyttes til å kommentere viktige fenomener i vår tid.
Ufrihet - russisk bakgrunn
-Samtidens nevrotiske opptatthet av den intellektuelle lykken og lykkefølelsen, og hvordan dette kompliserer så mange menneskers liv, gjør meg tankefull. Vi snakker faktisk om et tema som berører svært mange. Enkeltmennesket bedriver leting etter lykken i sin egen navle, mens markedsførerne har definert det utenfor og bortenfor enhver, i et slags ingenmannsland. Dermed halser man retningsløst omkring. Man stopper opp ved en stjerne, en helt, eller et idol, men alle er de flyktige, så man farer videre og roper på hjelp til å finne lykken. Men staten svarer ikke, og hvis den gjør så er det kun med seminarer, medikamenter og digresjoner. Slik vi innretter oss blir lykken en besettelse, en uoppnåelig drøm som vi faktisk skyver foran oss, drømmen om at alle skal elske deg. Noen tar sin død av denne misforståelsen, andre går til grunne på andre måter, eller blir syke.
Dette dreier seg om noe langt mer og noe annet enn at det er markedsførerne som dikterer våre liv, og at kommersialismen har gått for langt. Det dreier seg om hvordan vi bruker de valgmulighetene vi faktisk har, om hvordan vi forvalter vår frihet. Med min egen russiske familiebakgrunn vet jeg faktisk litt om det å ikke ha en frihet å forvalte.
Natalies oldefar drev en liten næringsvirksomhet og drømte om å ta familien med og flytte til Amerika. Han gjorde det ikke. Så kom revolusjonen og folk som ham ble definert som samfunnsfiender. Oldefaren ble tvangssendt til Sibir der han døde i 1948. - Jeg har også en drøm om Amerika, sier Natalie.
-Min aller største drøm som ambisiøs kunstner er å stille ut på Metropolitan Museum of Art i New York. Det ville virkelig være å fullbyrde en familiedrøm.
Den enkeltes ansvar
-Det er et tankekors at fremveksten av det demokratiske overflodssamfunnet svekker vår evne til å benytte de mulighetene som faktisk byr seg. Vi blir mer og mer bortskjemte og tafatte, og avhengig av hjelp og støtte fra det offentlige, tiltross for at hele grunntanken med den moderne velferdsstaten er det motsatte. Derfor er det viktig å fokusere på den enkeltes ansvar for eget liv. Hvis man mener at dette er det motsatte av fellesskapstanken tar man feil. Ethvert menneske definerer omgivelsene utfra sitt eget ståsted. Dette er grunnleggende for samfunnsdannelsen. Ingen har rausere felleskapsløsninger enn oss. Men på et eller annet nivå kommer selv velferdsstaten og demokratiet til kort, hvis ikke den enkelte tar opp hansken og tar ansvaret for eget liv og egen lykke. Markedsførerne er ikke lurere enn vi tillater dem å være.
-Du bruker ofte kunstnere innenfor andre felt enn ditt eget som modeller. Til utstillingen har du malt både ballettdanseren Ingrid Lorentzen og skuespilleren Andrine Sæther. Hvordan begrunner du dette?
-Det er til en viss grad tilfeldig. Til mitt prosjekt «Images From Unlived Lives» ønsket jeg blant annet å male en danser og en skuespiller. De har begge ekstreme yrker, der oppgaven nettopp er å fremstille noe annet eller en annen enn den man faktisk er. Jeg så etter utøvere som jeg kunne beundre, og dessuten ønsket jeg at de hadde et uttrykk som inspirerte meg til å male dem. Jeg er glad for at jeg fikk anledning til å male Ingrid og Andrine.
-Et obligatorisk spørsmål, opplever du at din bakgrunn som elev hos Odd Nerdrum hefter ved deg og ditt kunstnerskap?
-Jeg skjønner heldigvis ikke spørsmålet, og i den grad jeg prøver å forstå det, finner jeg det kjedelig. Odd Nerdrum siterte Witgenstein da han engang sa til meg: «Et begavet menneske har et stort ansvar overfor sitt talent.» Odd var den som fikk meg til å bli maler og han har vært av uvurderlig betydning for meg. Men tiden hos ham er for lengst forbi. Nå gjør jeg fullt og helt mine egne ting. Men jeg har valgt det vanskelige formspråket. Det er utfordrende og krevende. Det er faktisk min håndskrift.
-Du dveler ved vår tids hardt prøvede lykke-begrep i din kunst. Hva med din egen lykke?
-Jeg er et heldig menneske, men ikke noe sannhetsvitne på hva lykke er. Jeg tenker følgende: Noen er født med en helt klar forestilling om hva man skal. Jeg er blant dem. Derfor er jeg priviligert. Jeg tror for eksempel ikke på den ulykkelige kunstneren. Et menneske kan være ulykkelig, men ikke kunstneren. Jeg tror for eksempel ikke Edvard Munch var en ulykkelig kunstner. Hans personlige problemer knyttet seg til helt andre forhold i livet enn kunsten. Tvert imot kan kunsten være en kanal for å få utløp for det man sliter med. Jeg tror kunsten var lykken for Munch.
-Jeg er et menneske som har tatt viktige og riktige små og store livsvalg. Livet som kunstner i et atelier er et godt liv for meg. Det er derfor jeg har valgt det. Jeg omgir meg med mennesker som gir meg støtte, varme og som bekrefter meg. Naturligvis hadde det vært praktisk med litt mer av det ene og det andre, men særlig mer lykkelig tror jeg ikke jeg ville blitt. Jeg er glad for å få gjøre det jeg ønsker å gjøre. Og når jeg får til det jeg holder på med, da er jeg lykkelig. Det vet jeg.
Natalie Holland
Alder: Usagt
Født: I St. Petersburg
Flyttet til Oslo: I 1981
Sivil status: Skilt, en datter
Bosatt: I Oslo og London
Temautstilling: Images From Unlived Lives
Salgsutstilling, 13.-30. oktober 2005
Grev Wedels Plass Kunsthandel as
Gamle Logen, Grev Wedels Plass 2, Oslo
Åpent: Man-fre. 10-17, lør/søn 12-16
Utstillingsåpning:
Torsdag 13. oktober kl. 1800-2000