Victor Sparre
Victor Sparre
Victor Sparre (1919-) har alltid maktet å gi sine bilder en spesiell uttrykkskraft. Han debuterte i 1945 og hadde allerede da utviklet en ekspressiv og samtidig naivistisk stil. Han kunne gi bildene et islett av en opprinnelig kristentro med ikoner og dekorative elementer fra fargeglødende bysantinske kirkeutsmykninger. Som kontrast til dette trosaspektet ble han sterkt påvirket av Kai Fjells surrealistiske billedspråk.

Sparre fikk etter hvert mange kirkeutsmykningsoppdrag. Han har laget glassmalerier i Ishavskatedralen i Tromsø og i Jeløy kirke i 1974-75, som regnes som hovedverk. Inspirert av glassmaleriene begynte han å gi staffelibildene en oppløst, flekkete eller prikkete karakter. Sparre ønsket å skildre menneskenes eksistensielle vilkår, men han syntes ikke helt å kunne forlate sin poetisk-fabulerende billedverden. Han kommer igjen og igjen tilbake til den ensomme figuren. Det er ofte skuespillere, musikere og klovner som betrakter sine omgivelser som fra en scene med medmenneskelig varme eller sorgtung innsikt. Gjenstandene i bildene er få og får stå frem med en egen symbolsk uttrykkskraft. Det kan være en hodeskalle eller et enslig stearinlys, med store tolkningsmuligheter innenfor en kristen forståelsesramme. Sparre har vært åpen og søkende i sin kunst, det er en undring over mange av bildene, som når et barn ser med forbauselse på den verden det er født inn i.
Sparre var aktivt med i den protestantiske vekkelsesbevegelsen Oxfordgruppen, senere kalt Moralsk Opprustning. På hans staffeli står det skrevet (på latin): Jeg tror fordi det er ufattelig. Sparre har gjennom hele sitt liv stått på for de undertrykte og de forfulgte. Han støttet aktivt dissidenter under totalitære regimer i Øst-Europa, som Vaclav Havel og Andrej Sakharov. For sin innsats innen norsk billedkunst, hans mange og store kirkeutsmykninger og hans arbeid for menneskerettighetene, ble han i 2003 slått til ridder av 1. klasse av den Kongelige St. Olavs Orden.

