Samtidskunst – i den nye tid
Samtidskunst – i den nye tid
Nå går det bra for samtidskunsten, rapporteres det fra både gallerier og auksjonshus i inn- og utland. Det følger de gode tidene. Med rausere økonomi og lyse utsikter, slik situasjonen har vært for mange de siste årene, tillater man seg å bruke mer tid og penger på kunst. Dristighet og utsmykningsbehov øker, og den kontemporære kunsten står nærmest når overskuddslikviditet skal finne veien til kunstmarkedet. Dette er ikke noe uvanlig fenomen, men er desto hyggeligere for de kunstnere som har glede av dette og de som selger deres kunst.
Av Hans Richard Elgheim
Det nye er at stadig flere samtidskunstnere viser seg å ha et velfungerende annenhåndsmarked. Dette er først og fremst et uttrykk for at etterspørselen for den enkelte kunstner er større enn det kunstneren kan dekke gjennom sin utstillingsvirksomhet. Det sier også noe om kjøpeadferd, nemlig at samtidskunst ikke nødvendigvis må kjøpes på en separatutstilling, men like gjerne på auksjon. Det er også et entydig tegn på at interessen for yngre kunst er bredere og større enn noensinne. Nyrekrutteringen til kunstmarkedet skjer via samtidskunsten, og det er ingen original spådom å forvente at så lenge høykonjunkturen varer, så vil samtidskunsten være den delen av kunstmarkedet som vil ha den sterkeste veksten.
Samtidskunst er et omfattende begrep, og selv om etterspørselen er større enn noensinne, har det heller ikke noen gang vært produsert så mye kunst som nå. Det betyr at investeringsmessig har det aldri vært mer risikabelt å kjøpe samtidskunst. Vi er for at kunstkjøp først og fremst skal være styrt av lyst og interesse for kunsten. Samtidig har vi erfart fra våre kunder at den investeringsmessige siden er viktigere enn det mange velger å gi uttrykk for. Vi merker det når man av en eller annen grunn ønsker å selge samtidskunst. Da er plutselig forventning om verdistigning viktig å få innfridd.
Det at annenhåndsmarkedet for samtidskunst vokser, gir kunstkjøpere verdifull kunnskap om verdiutviklingen på denne kunsten og bidrar til å redusere risikoen. Dette vil ha en forsterkende effekt på kjøperinteressen for samtidskunst.
Samtidig er det fortsatt slik at den eldre kunsten oppnår de høyeste prisene. Fortsatt er høy kvalitet det ubestridt viktigste kriteriet både for en god opplevelse og en god investering. Da bør man lete innenfor alle epoker, og kanskje nettopp i tider med «hype» på samtidskunsten er det interessante funn å gjøre utenfor dette segmentet.

