LITTERATUR: Nasjonalmuseet, nasjonalmuseet.no.

I de første 20 årene av Bjørn Ransves kunstnerskap utforsket han menneske- og figurmotivet i en rekke høyst ulikeartede billedtyper. Tidlige verk fra 1970-årene preges av en ambisjon om å nærme seg den store figurative, maleriske tradisjonen på samtidens nye og krevende premisser, etter den modernistiske abstraksjonen. I slutten av 1980-årene skiftet han retning mot et mer redusert, formalt billedspråk. Ransves variasjoner av abstrakte uttrykk skulle vise seg å bli like ulikeartede som hans figurmotiver. Men om bildene vendte seg bort fra den konkrete, gjenkjennelige figuren, kan mange av de senere verkene også forstås som en utforsking av et grunnleggende fenomen i maleriet: figur på grunn.