Da Munch debuterte i 1883 på Høstutstillingen i en alder av tjue år, ble han kjent med forfatteren Hans Jæger. Jæger var selvutnevnt anarkist og lederskikkelsen for gruppen som omtalte seg som Kristiania-bohemen. Bohemkretsen inspirerte Munch til å utvikle seg som kunstner for å skape debatt og være aktuell for sitt publikum. Dette skulle senere komme til uttrykk i Munchs St.Cloud manifest fra 1889, hvor han uttrykte et brudd med det tradisjonelle sjangermotivet og omfavnet det moderne sjelelivet i sin kunst.

Jæger var en viktig skikkelse for Munch, og de delte begge en alvorlig holdning til livet og levde begrenset sosialt liv. Slik som Jæger skrev sitt liv i tråd med Kristiania-bohemens regler, så malte Munch sitt eget liv i årene som kom. De dyrket begge det menneskelige sinnets hang til angst og smerte, og kanaliserte dette gjennom sitt arbeid. Samtiden var preget av strenge føringer for begge kjønn, og særlig var det forknytte fotholdet til seksualitet et tema som interesserte dem begge. Jæger mente samfunnets føringer brøt ned mennesket gjennom å kontrollere de helt grunnleggende drifter. Han skapte debatt med kritikken i skandaleromanen Fra Kristiania bohemen (1885). Romanen var delvis dokumentarisk og ble beslaglagt. Jæger var tilhenger av determinismens filosofi, og ønsket å frifinne mennesket for sine handlinger i troen om at det var umulig å kue sin sanne natur. Det var derfor ikke til å unngå å gå til grunne som følge av samfunnets repressive styre, som motarbeidet de naturlige driftene. For Jæger var utøvelsen av den «frie kjærligheten» den eneste redningen for å ikke gå til grunne.

Munchs maleri av Hans Jæger sittende i en biedermeier sofa bak et mørkt trebord fra 1889 som er i Nasjonalmuseets samling, plasserer Jæger inn i et delvis borgerlig interiør. Han befinner seg her i et møblert miljø, men som ikke lyser av dekor eller dekadanse. I litografiene av Jæger, har Munch derimot konsentrert seg om Jægers ansikt på nært hold. Denne grafiske serien viser mer av mennesket Jæger. Hans Jæger III har en psykologisk dybde, og bekrefter Munchs nære relasjon og forståelse for Jægers plagede sjeleliv. Munch lagde sitt første portrett av Hans Jæger som litografi i 1896. Hans Jæger III er det siste grafiske verk fra kunstnerens hånd og ble trykket bare noen dager før Edvard Munch døde 23. januar 1944.

Les mer om Edvard Munchs litografier her:

Munchmuseet (red. M. Bruteig, U. Kuhlemann Falck), Munch på papir